Christina i Bolivia

fredag, desember 15, 2006

Kjære Benjamin

I går skjedde det som berre ikkje skal skje...
Vesle Benjamin vart påkøyrt og drepen. Benjamin var berre sju år, og ein veldig smilande liten gut.
"Hermana Christina, mira, mira!"

Både i går og i dag har vi vore i huset til nokre av slektningane hans, kor også kista med Benjamin har stått. I dag var det gravferd, og alle dei som var gamle nok av ungane på Alalay var med.

Men sjølv om eg har sett han liggje der i kista si, klarer eg ikkje å tru at det verkeleg har skjedd. Små born døyr berre ikkje. Benjamin som nett sprang rundt utanfor cabañaen min, - han er ikkje død. Det var ikkje han som låg der i kista... Korleis kunne det skje? Kvifor døy når ein er sju år? Kvifor?!


Fred over minnet og Guds trøyst til alle dei som kjente han.

Benjamin, Benjamin...

6 Comments:

At 4:31 f.m., Anonymous Anonym said...

det var veldig trist å høre, kjære christina. jeg forstår heller ikke hvorfor noen som er så ung kan dø. det er fortsatt vanskelig å forstå at noen som helst bare kan dø. man kan finne trøst dersom personen har levd et langt og rikt liv, eller endelig får fred. men hva med et lite barn? det eneste jeg vet er at det er en mening med alt, selv om vi ikke alltid kan forstå den, og av og til synest det er veldig urettferdig.

jeg håper du har det bra og vi har sendt deg et julekort som forhåpentligvis kommer frem, sannsynligvis etter jule da, menmen ;)
stor klem fra elisabeth

 
At 3:37 e.m., Blogger Bjørg said...

Kjære Christina.
Dette må være forferdelig tungt for deg. Takk for at du også deler det som er smertefullt.

Ber for deg og for familien til lille Benjamin.

Det er vanskelig å finne ord til trøst.

Men Gud kjente og skapte Benjamin. Ingen er glemt av Gud.

Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, jeg var for en liten stund siden inne og sang kveldsbønn for min lille sjuåring, Rolf, som tulla og lo og var fornøyd og glad.

Så forskjellig kan livet være. Av og til så kort vei mellom glede og sorg.

Men vi må stole på at Gud har kontroll og oversikt, også når uforståelige ting skjer.

Sender en varm klem til deg.
Guds fred.

 
At 9:27 f.m., Anonymous Anonym said...

nei, off å off..!
tragisk..! live e urettferdi, d ska ver sant! kan tenke mej ditte e forferdeli tongt for dej, å for ikkje snakke om familien hass...!
men d e månge so ber for dej, å familien t Benjamin! Gud e der for dej! husk d!:)ej veit korsn d e å møste nokken på en brå måte, å ej veit også at Gud e der for dej, uansett!

håpe d går bra me dej!

stor klem frå Ingrid

 
At 1:03 e.m., Blogger Ragnhild said...

Aa kjaere pia mi!! naermote med doden e alltid trist, men naar d skjer med smaa onga, blir alt so mykje mindre forstaaelig...! Ord blir fattige i en sann situasjon..men du skal vite at ej tenke paa dej og dei andre som kjente han, og at ej ber for daakke!!:)
Gud velsigne daakke! masse!!

stoor klem fraa ragnhild:)

Ps:Gla i dej, og tenke masse paa dej og ber for dej!=)

 
At 6:43 f.m., Blogger taisotsubo said...

snif...=(
I got sad when I read your message...(and happy to see you also!!). It has been so strange to be at Hald without the norwegians...I'm missing you a lot!!
I'm happy that you are enjoying Bolivia! I hope we will talk in portuguese/spanish...I sure that you are talking spanish very well!!!
We have heard news about all of you! I didn't know that you felt so bad =(
Espero sua visita no Brasil!!!
Sua amiga para sempre,
Tais

 
At 11:48 e.m., Anonymous Anonym said...

hei christina:)

takk for dei oppmuntrande orda:) d hjelp allti å høyre sånnt..!!:)

håpe det går bra me dej no, veit du he gått gjennom masse no i "år" (sida du for t Boilivia)...!
du ska vete at ej ber for dej:)

håpe du å ragnhild fer til å møtast!:) d hadde vør bra for dokke begge;)

Guds velsignelse:)

stooooor klem frå ingrid!

 

Legg inn en kommentar

<< Home