Foerste desember og foerste advent uten adventskalenderen. Merker at jeg synes det er skikkelig trist. Saa mamma: Tenker mye paa hva som henger paa veggen hjemme naa! Har en plan om aa finne paa noe med jentene mine disse dagene foer jul, men har ennaa ikke helt klart for meg hva det skal vaere. Fredag i dag, saa har helga aa poenske ut noe paa.
Vi maatte forlate Aldeaen i gaar og dra inn til byen selv om det bare var torsdag. Problemet var at det ville vaert umulig for oss aa ta bussen i dag. Det er nemlig en stor streik som omfatter hele Santa Cruz i dag, og ingenting er aapent. Saa dag har vi maattet holde oss inne. Den er god - en fin mulighet til aa oppdatere seg paa bokfronten (les: innleveringsfrist av bokrapporter naermer seg med stormskritt.)
Denne uka har vi hatt besoek av foreldrene til Annie - voluntoer fra England - i barnelandsbyen, og de satte i gang dugnad for aa faa bygd lekeplass for barna der. Saa naa har vi en fin liten park med "casa y venta", fly, bikkedisse, husker og mer til hvor ungene kan boltre seg. Det slo virkelig an, og det er kjekt aa se hvor mye moro de har det der. Dessverre var det en av guttene som falt ned fra et tau og brakk armen. Det var trist, men sitat hermano Paul: en av livets realiteter (i denne sammenhengen hoertes dette pussig ut paa norsk).
En annen av livets realiteter: Mygg. Jeg tror har rekorden paa myggstikk naa - utellelige mengder.
En tredje av livets realiteter: Regn. Det naermer seg regntiden, og vi har faatt en aldri saa liten forsmak. Natt til tirsdag vaaknet jeg av at det regnet. Og da mener jeg ikke at jeg vaaknet av lyden av at det regnet. Nei, jeg vaaknet av at det regnet -
paa meg,
i senga mi. (Hva tenker man naar man vaakner klokken to om natta av at det regner paa en mens en ligger trygt i senga aa sover. Jo, - nettopp: "Jeg droemmer". Fant likevel ganske fort ut at det gjorde jeg ikke) Jeg og Elisa- min kjaere romkamerat fra Spania - forsoekte aa dra senga mi ut av den verste skuren, men fremdeles dryppet det litt. Nedover veggene rant det jevne bekker, og til slutt hadde vi faktisk en hel sjoe paa gulvet. (I mitt tidligere liv sa jeg noe om at jeg savnet sjoe her i Bolivia. Jeg tar det tilbake!) Mandag skal vi heldigvis bytte rom, noe som ogsaa har den fordelen at jeg bor i samme cabaña som jentene mine. Blir konge.
Saa ingen skal komme aa si at livet paa Alalay er kjedelig. (Og til de som lurer: Har ennaa ikke klart aa komme meg opp paa hesten. Men denne uka var det ikke bare min feil altsaa! Hesten har ikke vaert der sa mye. Tror jeg.)
